Strømsituasjonen i Europa – og hva den betyr for Norge

Kort om tallene: Alle tall er datert og hentet fra NVE, Statnett, Regjeringen, SSB og Nord Pool. Strømprisene er spotpriser uten mva, nettleie og avgifter. Sist sjekket 14. oktober 2026.

1. Norgespris – hva det er, og hvem som får det

Norgespris er en frivillig, statlig finansiert ordning som ble innført 1. oktober 2025. Du betaler en fast pris for strømmen hjemme og på hytta, uansett hva spotprisen er. Det er ikke en ny strømavtale og ikke en avtale med staten om å levere strøm – du må fortsatt ha en avtale med en strømleverandør (Regjeringen, spørsmål og svar).

Slik fungerer det

• Oppgjøret går via nettleien. Er spotprisen over Norgespris en måned, trekker nettselskapet differansen fra nettleiefakturaen. Er den lavere, betaler du inn differansen (Regjeringen).
• Dette kommer i tillegg: nettleie, elavgift, Enova-avgift på 1 øre/kWh, mva og påslaget i strømavtalen din (Regjeringen).
• Over taket – 5 000 kWh i måneden i bolig, 1 000 kWh på hytta – betaler du prisen i strømavtalen din (NVE, 27.3.2026).
• Bestilling skjer på minside.elhub.no for hver strømmåler. Du har 14 dagers angrefrist. Etter det er måleren bundet til 31. desember 2026 (NVE).
• Følger måleren, ikke personen. Selger eller flytter du, er boligen fortsatt bundet ut perioden (Regjeringen).

Hvem kan få det

• Den som står som kunde på målepunktet hos nettselskapet: eiere, og leietakere med eget kundeforhold. Boligselskap kan bestille for felles forbruk.
• Bare husholdningsforbruk i boliger og fritidsboliger. Bedrifter, landbruket og frivillige organisasjoner er utenfor, men har egne støtteordninger. Er mer enn halvparten av forbruket på måleren næring, har du ikke rett på Norgespris.
• Du kan ikke ha både Norgespris og strømstønad på samme måler. Hytter har ikke strømstønad, så der er Norgespris eneste ordning.
• Fjernvarme har en egen Norgespris-ordning, med tak på 4 500 kWh i måneden for bolig.

Regler per oktober 2026 – og hva som skjer i 2027

Stortinget har vedtatt at ordningen skal vare til 31. desember 2029. Prisen fastsettes hvert år. I statsbudsjettet 7. oktober 2026 foreslår regjeringen 45 øre/kWh uten mva for 2027, opp fra 40 øre. Strømstønaden foreslås videreført med 90 prosent dekning over 79 øre/kWh uten mva. Begge deler er forslag til Stortinget vedtar budsjettet. Norgespris fornyes ikke av seg selv – du må bestille på nytt for 2027 (Regjeringen, 7.10.2026).

Ved utgangen av september 2026 var det gjort i underkant av 1,9 millioner bestillinger. I Sørvest-Norge (NO2) har om lag 78 prosent av husholdningene og 83 prosent av hyttene valgt Norgespris (Regjeringen, 7.10.2026).

2. Europa, kablene og prisområdene

Norge er delt i fem prisområder (budområder). Strømmen handles i området der den produseres eller brukes, og prisen settes time for time – fra 1. oktober 2025 kvarter for kvarter (Statnett, Kraftmarkedsåret 2025). Når nettet mellom to områder er fullt, blir prisene forskjellige. Derfor kan Nord-Norge ha en brøkdel av prisen i sør samme uke.

Hvorfor sør følger Europa

Illustrasjon: AI-generert

• Gass setter ofte prisen på kontinentet. NVE skriver i uke 40 2026 at gassprisene i Europa fortsatt er høye, og at de norske prisene påvirkes gjennom mellomlandsforbindelsene, «særleg inn til Sørvest-Noreg (NO2)».
• Vinden på kontinentet teller. Lite vind der i uke 40 ga høyere priser i NO1, NO2 og NO5. Samtidig ga mer vind i nord lavere priser i NO3 og NO4 (NVE, uke 40).
• Lave magasiner i sør gjør vannet mer verdt. Kraftprodusentene prissetter vannet ut fra hva det kan selges for senere – og det henger sammen med prisene i Europa.
• Nord er billig fordi det er overskudd av kraft og begrenset kapasitet sørover. Den nye 420 kV-ledningen Sogndal–Aurland, satt i drift 2. oktober 2025, gir et sammenhengende 420 kV-nett fra Alta til Kristiansand (Statnett).

Snittet for januar–september 2026 var 119 øre/kWh i NO2 og 38 øre i NO4. For hele 2025 var tallene 77 og 10 øre (Nord Pool, Folkeguidens beregning, snitt av døgnpriser).

Kablene går begge veier. I 2025 eksporterte Norge 34,3 TWh og importerte 11,3 TWh – rekordhøy eksport. Mest gikk til Storbritannia (9,8 TWh), Danmark (8,3) og Tyskland (8,0). Sverige var det eneste landet Norge hadde nettoimport fra (Statnett, Kraftmarkedsåret 2025). I tørre år er importen viktig for forsyningssikkerheten, og den lar produsentene spare vann i magasinene (Statnett).

3. Har Norge nok kraft?

Over et helt år: ja, så langt. 2025 var et vått og mildt år med rekordproduksjon på 161,9 TWh. Forbruket var 139,2 TWh, og overskuddet på 22,7 TWh var det høyeste som er registrert. Av de siste 16 årene var det bare i 2010 at produksjonen var lavere enn forbruket (Statnett, Kraftmarkedsåret 2025).

2026 er et tørrere år. Fra januar til august 2026 ble det produsert 98,0 TWh, mot 106,4 TWh samme periode i 2025. Forbruket økte fra 90,8 til 94,9 TWh. Nettoeksporten falt fra 15,6 til 3,2 TWh (SSB, foreløpige tall). Til og med uke 40 var tilsiget 94,0 TWh – 20,4 TWh under snittet for 2006–2025 (NVE, uke 40).

Prognosene: et mindre overskudd mot 2030

• Statnett (Kortsiktig markedsanalyse 2025–2030, september 2025): forbruket vokser med 16 TWh til 2030 i Medium-scenarioet, med et utfallsrom på 6–30 TWh. Produksjonen øker bare med 4 TWh. Overskuddet faller fra rundt 17 til 5 TWh. Ved høy forbruksvekst blir det et underskudd på 9 TWh.
• NVE (Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025): kraftbalansen svekkes fra om lag 22 TWh i 2023 til 7 TWh i 2030. Etter 2030 styrkes den av ny vindkraft, til om lag 15 TWh i 2050. Forbruket ventes å øke fra 134 til 190 TWh i 2050.
• Datasentre, industri og elektrifisering av sokkelen og transport driver forbruksveksten (Statnett).
• Været varierer mest. Tilgangen på vann kan variere med 70–80 TWh mellom våte og tørre år. Selv med overskudd trenger Norge import i tørre år (Statnett).

Energi er ikke det samme som effekt

Et årsoverskudd sier lite om den kaldeste timen. 7. januar 2026 kl. 08–09 ble det satt ny forbruksrekord: 25 309 MWh på én time. Produksjonen samme time var 26 978 MWh (Statnett, foreløpige tall). Regjeringen skriver at en svært anstrengt kraftsituasjon ikke har inntruffet i Norge siden kraftmarkedet ble etablert tidlig på 1990-tallet, og at sannsynligheten vurderes som lav.

4. Vannmagasinene: under normalen i sør

Illustrasjon: AI-generert

Ved utgangen av uke 40 (4. oktober 2026) var magasinene 67,9 prosent fulle – 59,4 av 87,4 TWh. Medianen for samme uke de siste 20 årene er 81,7 prosent, og samme uke i 2025 var fyllingen 79,4 prosent (NVE magasinstatistikk).

Sørvest-Norge (NO2) har de største magasinene, 34,0 TWh. Der var fyllingen 51,2 prosent – lavere enn den laveste uke 40-verdien i referanseperioden (52,7 prosent). Østlandet (NO1) på 75,1 prosent ligger også under referansens laveste verdi (79,3). Nord-Norge (NO4) ligger over medianen. NVE beregner den hydrologiske balansen for hele landet til −12,9 TWh, og −9,8 TWh i NO2 (uke 40).

Prognosen for uke 41 er et tilsig på 3,7 TWh – om lag 136 prosent av normalen for uka (NVE, uke 40). NVE publiserer nye magasintall hver onsdag. Tallene for uke 41 kommer 14. oktober kl. 13 og er ikke med i denne versjonen.

5. Vindkraften: mest når det er kaldt

Illustrasjon: AI-generert

Vindkraft ga 13,9 TWh i 2025 – 8,6 prosent av produksjonen (Statnett, SSB). Fra januar til august 2026 ble det produsert 9,5 TWh, mot 8,4 TWh samme periode i 2025 (SSB). Produksjonen svinger fra time til time og fra måned til måned, men vintermånedene er sterkest.

• Høyest i serien: desember 2024 med 1 760 GWh. Lavest: juli 2025 med 452 GWh (SSB).
• Uke for uke: i uke 40 2026 ble vindkraftproduksjonen i Midt-Norge om lag doblet fra uka før – det høyeste nivået siden uke 18. Mer vind ga lavere priser i NO3 og NO4 (NVE).
• Utbygd i dag: ved inngangen til 2026 hadde Norge 64 vindkraftverk med 1 390 turbiner og 5 082 MW installert effekt, med en normalårsproduksjon på 15,9 TWh (Energifakta Norge; NVE oppgir 5 082 MW per 31.12.2024). 2025 ga altså mindre enn et normalår.
• Landvind: Statnett venter lite ny produksjon de nærmeste årene. Produksjonen øker med 4 TWh til 2030 i Medium-scenarioet (KMA 2025–2030).
• Havvind: på Utsira Nord ble to prosjektområder på inntil 500 MW hver tildelt i desember 2025. Området krever flytende turbiner. Prosjektene var på meldingsstadiet sommeren 2026, og bare ett skal få statsstøtte (NVE, 2.7.2026). NVE legger til grunn 17 TWh norsk havvind innen 2050.

6. Årstider og vær: snøsmelting, kuldeperioder og vind

• Vinter: forbruket er høyest. I januar 2025 var bruttoforbruket 14,8 TWh og produksjonen 17,4 TWh (SSB). Magasinene tappes ned gjennom vinteren og er lavest rundt april–mai.
• Vår og snøsmelting: snøen i fjellet er et lager. Når den smelter, stiger magasinene raskt. I 2026 steg fyllingen fra 31,8 prosent i uke 16 til 60,2 prosent i uke 25 (NVE magasinstatistikk).
• Sommer og høst: lavt forbruk. Lite regn gir lavt tilsig, slik som i Sør-Norge i 2026. Høstregnet avgjør hvor fulle magasinene blir før vinteren.
• Kuldeperioder: kulde gir rekordforbruk – som 7. januar 2026 – og høyere priser i timene med mest forbruk. Statnett skriver at nettet er dimensjonert for slike topper.
• Vindstille i Europa gir høyere priser på kontinentet og mer eksport fra Norge. Mye vind og sol der gir import og lavere priser her (NVE, uke 39–40 2026).

Hva betyr dette for deg?

📄 Last ned artikkelen som PDF